Sammenhængen mellem sprog og leg

artikler, børnehave, eksekutive funktioner, emotioner, evidens, flersprogethed, forskning, kropssprog, leg, sentalere, sli, sprogforståelse, sprogvanskeligheder, tidlig indsats

Børn helt ned til 2-3-årsalderen med dårlig sprogudvikling falder uden for i legen, viser ny norsk forskning. “Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i barnehagen, slik at vi kan fange opp de barna som strever.”

Den norske psykolog og specialpædagog Elisabeth Brekke Stangeland har i sin phd-afhandling ved Lesesenteret på universitetet i Stavanger i Norge kigget på flere end 1.000 norske børn i alderen 2 år og 9 måneder – helt specifikt har hun undersøgt sammenhængen mellem deres sproglige og sociale udvikling. Forskellen er stor mellem de 10% svagest fungerende børn og resten af børnene i aldersgruppen.

“Mens hele 70 prosent av toåringer med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn, får bare 11 prosent av toåringer med svake språkferdigheter til å leke med andre. Barn med svake språkferdigheter har også problemer med å bli værende i leken. Dette fører til at andre barn slutter å regne med disse barna, og at språksvake barn uteblir fra den viktige leken.”

Særligt to fund er vigtige, mener Stangeland:

“Det første er at det er enorm variasjon i barns deltakelse i lek i barnehagen ved to-treårsalder. Det er de barna som har aller svakest språk – flerspråklige, flere gutter enn jenter, og barn med svært svake språkskårer – som faller utenfor sosialt i barnehagen. Barn på samme alder som har sterke språklige ferdigheter, er aktive i lek og andre aktiviteter som krever at de må ta i bruk språket sitt.

Gjennom lek og samspill gjør barn seg erfaringer som bidrar til å utvide de språklige og sosiale ferdighetene deres. Aktiv deltakelse i lek bidrar med andre ord til at språket til barna styrkes ytterligere. Derfor kan man tenke seg at forskjellen mellom barna kan bli enda større, når de som er svakest språklig, i tillegg deltar minst i aktiviteter som krever og stimulerer til et godt språk.”

“Det andre funnet er at det er en klar statistisk sammenheng mellom språk og sosial fungering allerede før treårsalder. Man har ikke studert dette i barnehagen hos så små barn tidligere, så dette er spennende kunnskap.

Det er interessant å se at sammenhengen mellom svakt språk og svak sosial fungering synes å være et generelt fenomen, da det ikke bare gjelder barna som har spesifikke språkvansker. For jeg fant at også barn som har lave språkferdigheter fordi de er flerspråklige, også strever sosialt i barnehagen.

Derfor kan vi si at uansett hva som er grunnen til at man har lave språkferdigheter, er dette forbundet med svakere sosial fungering. Det er dermed en tematikk som ikke bare hører hjemme i spesialpedagogikken, men som har stor betydning i det daglige arbeidet i barnehager og skoler.

Det er viktig å ha kunnskap om at det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering allerede rundt to-treårsalder, for å kunne gi barn som trenger det hjelp og støtte så tidlig som mulig i utviklingen. Samtidig kan denne kunnskapen være en innfallsport til hvordan man kan oppdage vansker tidlig. I noen tilfeller vil man kunne unngå at noe som starter som en utfordring, utvikler seg til å bli en vanske.”

“Å delta i lek gjør at barnas språk utvikler seg. Derfor er det så viktig at språksvake barn får bli med i leken.”

Af samme grund er det så knapt så smart, at netop de sprogsvage børn blir taget ud af situationer med fri leg for at træne sprog med en voksen. Disse børn har særligt brug for at være en del af det sociale og en del af legen.

“De har behov for hjelp og støtte til å komme inn i, og bli værende i lek, men leken gir mulighet til å jobbe med språk og sosial kompetanse parallelt. Det språklige utbyttet barna får ved å delta aktivt i aktiviteter som gir mening for dem, vil være langt større enn om de skal sitte inne og trene på ord og begreper.

Ikke minst er det viktig at vi fanger opp og gir disse barna hjelp så tidlig som mulig. Man har lett for å tenke at det er de barna som tydelig utagerer eller viser negativ adferd, som har vansker. Men det å trekke seg tilbake kan også være et atferdsproblem. Vi ser at mange av disse barna får lov til å bare tusle rundt i barnehagen uten å delta i leken og det sosiale fellesskapet – de blir ikke fanget opp.”

“Lek er språklig krevende. Selv barn under 3 år bruker språk i lek, og for at leken skal flyte er det avgjørende at barna forstår hverandre. I rollelek kan man for eksempel se at barn som ikke får med seg alt det språklige, fort kan bli redusert til ubetydelige roller i leken. De kan for eksempel få tildelt roller som hund eller baby. Annen forskning viser at disse barna fort trekker seg mot de voksne i stedet for mot andre barn, og at de fungerer dårlig i frilek. Dermed mister de sosial trening, og går glipp av sosiale koder for leken i barnehagen og viktig språklig stimulering.”

Elisabeth Brekke Stangeland håber, at hendes fund kan være med til at bevidstgøre de voksne, der arbejder med de helt små børn.

“Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. De kan følge med og hjelpe barnet til å bli værende i leken. Det er viktig at disse barna får tidlig hjelp til å komme inn i leken og forstå de språklige og sosiale kodene, slik at man forebygger at de sosiale vanskene blir større og henger med når barnet begynner på skolen. For det er jo ikke sånn at sosiale vansker er noe som plutselig oppstår i skolealder.”

Så. Mere leg ind i almenpædagogikken og i børnelogopædien!

Loading

Leave a Reply